Yno 171 - Stad Ulstein

Length/Lengde: 83,87 m 
 

Beam/Breidde: 18,02 m 
 

Gross tonnage/Brutto tonnasje: 1534 t
 

Dead weight/Dødvekt: 2735 t
 

Speed/Fart: 14 kn
 

Main engines/Hovudmotorar: Diesel electric, 3x Bergen Diesel, total 6525 kW / Diesel-elektrisk framdrift, 3 stk. Bergen Diesel, totalt: 6525 kW 
 

Ship type/Skipstype: Supply vessel/Forsyningsskip 
 

Ship design/Skipsdesign: UT 705 
 

Other ship names/Andre skipsnamn: "Far Ulstein", "Lochnagar"

IMO 8017102

SHIP HISTORY:

1982-1986: Owner K/S Stad Ulstein AS & Co, by Sverre Farstad & Co 
1986: Renamed "Far Ulstein", continued with same owner till 1989
1989: Transferred to Farsupply II, Hamilton, Bermuda/ Loch Offshore, Aberdeen and renamed "Lochnagar". Still the same owner until 1990 
1990-1995: Owner Far Pipe Holding by Sverre Farstad & Co
1995-1997: Owner Farstad Shipping ASA 
1997-2001: Owner Farstad Supply AS 
1998: Converted at the Victor Lenac yard in Croatia. Lengthened approx 23 m and widened by 5 m. New weather deck from superstructure to aft was mounted, height approx 2.6 m. Installed new and enlarged accommodation and bridge. 
2000-2016: Operated in Brazil on contract for DSND, who in turn rented it out to Petrobas as a pipe laying vessel. DSND later joined forces with Halburton and became Subsea 7. 
2016: Scrapped

The Ulstein company exhibition tells this story of 'Stad Ulstein': VROS: the rotating, retractable thruster - The story of "the Braathens SAFE wheel"

One day in 1980 when Idar Ulstein was walking out to the runway to board a flight home, he was inspired by the retractable nose-wheel on the plane, and got the engineers in Ulsteinvik to construct a rotating, retractable thruster which was given the name "VROS" (from the Norwegian words "vridbar" (rotating) and "oppsvingbar" (retractable)). Back home, he persuaded the Farstad shipping company to award a contract for the vessel "Stad Ulstein" in which Ulstein mek. owned an 80 % share. The vessel was to be equipped with two new thruster prototypes, one of which was a VROS. The design began simultaneously with the construction of the boat, which was severely delayed because of the complexity of the electronic control systems for the thrusters. Right from its initial tests the VROS was a success, and few structural changes have been made since. The swing-up thruster is an example of how an existing idea can be adopted and developed further.

OM SKIPET

B.nr. 171 - Byggeår 1982. Rederi: K/S Stad Ulstein v/Sverre Farstad, Ålesund. Bygd ved Ulstein Hatlø A/S avd. Ulstein. Gudmor: Margaret Farstad Dåpsdato: 27.08.82

HISTORIE:

1982-1986: Eigar var K/S Stad Ulstein AS & Co, ved Sverre Farstad & Co
1986: Omdøypt til "Far Ulstein", fortsatt same eigar til 1989 
1989: Overført til Farsupply II, Hamilton, Bermuda/ Loch Offshore, Aberdeen og omdøypt til "Lochnagar". Fortsatt same eigar til 1990
1990-1995: Eigar var Far Pipe Holding ved Sverre Farstad & Co
1995-1997: Eigar var Farstad Shipping ASA
1997-2001: Eigar var Farstad Supply AS
1998: Båten vart ombygd ved Victor Lenac verftet i Kroatia. Forlenga ca. 23 m og gjort 5 m breidare. Montert nytt weather deck frå overbygg til hekk med høgde ca. 2,6 m. Installert ny utvidet innreiiing og bru 
2000-2016: Båten opererte i Brasil på kontrakt for DSND, som i sin tur hadde det utleid til Petrobas som rørleggingsfartøy. DSND gjekk seinare saman med Halburton til Subsea 7
2016: Opphogd 

Ulstein si bedriftsutstilling Ulstein Expo har med denne historia om 'Stad Ulstein', under tittelen VROS: den vridbare, oppsvingbare thrustaren

Historia om «Braathens SAFE-hjulet»

Ein dag i 1980 på veg ut til rullebana og til flyet heim, vart Idar Ulstein inspirert av det oppsvingbare nasehjulet på flya til å få ingeniørane i Ulsteinvik til å konstruere ein vridbar, oppsvingbar thruster derav døypt "VROS". Heime fekk han Farstad-rederiet til å kontrahere ein båt, "Stad Ulstein", der Ulstein mek. sjølv eigde 80%. Skipet skulle utstyrast med to nye thruster-prototypar, den eine av desse ein VROS. Prosjekteringa skjedde samtidig med bygginga av båten, og skipet vart svært forseinka avdi dei elektroniske styringane av thrusterane var veldig kompliserte. Heilt frå prøvekøyringa vart VROS-en ein suksess, og få konstruksjonsmessige endringar er gjort sidan.
Swingup-thrusteren er eit eksempel på korleis ein eksisterande idé blir fanga opp og utvikla vidare.